Novemberdag i Portugal, 2012. Lisboa. Kun timer før Tottenham – Wigan og ganske så sliten etter en fæl tur på byen i Lisboa. Alt for sliten, kanskje det hjelper å sette seg litt på en cafe? Kanskje det hjelper med en super svart kaffe og litt vann? Cola og sjokolade hjalp jo ikke i det hele tatt. Orker ikke tanken på å spise noe, men kanskje den kaffen er greia? Føler meg likevel litt bra. Spurs-skjorta er jo på. Wigan… må jo kunne gå an å ta Wigan hjemme?
Bjarnegutten bestemmer seg for en kaffe, men vanskelig å finne seg noen plasser så nærme stranda. Her må det skjerpes. På tide å legge nervene bort i noen sekunder. Ikke sparke borti noen stoler, ikke fucke opp nå. Hauken speider etter pinnestoler. Pokker skulle hatt styrke i solbrillene. Eller forresten, det er litt for tidlig. Venter til jeg ser 50 og gidder å bruke penger på det. Kanskje jeg er så gæren at jeg kjøper briller med sånn auto-shading… Der! Der var bordet. «Gutta! Vi setter oss der!» Hurra, for den. Nå kan nervene spille fritt igjen, du må gjennom det. Kom igjen. Håper det kommer noen og serverer. Må le litt av gutta. Bestiller alltid «Same as Him». Denne gangen skal det være kruttsterk kaffe.
Hva faen er det han glor på? Er det mulig å være så interessert i en fyllesjuk liten halling? Jaja, går sikkert over det der. Har jo på seg en rød drakt; skal vel sikkert se at fuglen flyr rundt og rundt på Estádio da Luz og showlande på midtbanen han også? Eller? Jøss, kanskje det er russere? Ja, CSKA skal vel også spille mot Porto, men det er jo 4-5 dager til. Ja, de er sikkert russere, hele den gjengen der.
Hvor er den kaffen a? Har jo bestilt Same as Him for lenge sia. Nei, skulle du sett. Russeren kommer over til bordet for å slå av en prat, kanskje like greit når du glaner så mye. «You want a match 3 on 3 by the beach?» Mmmm… hadde jo vært knallartig med en fotballkamp med 3 mot 3. Mange gode minner fra dokkemål og flotte somre på Bakketun stadion. Alt vi hadde med oss var vann, niste og ball. Var borte hele dagen og nøyt sommerferier på maks styrke, og… Faen! Det er jo ikke fotball Igor skal spille! Han skal jo for faen slåss. Fistel-stemmer i hodet, promille-skjelvinger. Nå gjelder det. Hvor er den mørke, rolige stemmen? Der: «No. We don’t want any match». I retur kom et «OK».
Vedder på at de gutta var i Marseille. Og jeg tenker at det er jaggu like greit at dagens EM-resultat gir fasiten 1 poeng, negativ målforskjell og nederst på tabellen for Vladimir.
Av Bjarne Johan Dyrøy, stortalent fra Torpo (i Hallingdal) helt til han slutta å vokse som 13-åring, en av konkurransens mange spursfans og foreløpig å finne på 145.plass i EMTIPS2016.
emtips2016 